Et boligselskap kan erklære «partshjelp» i en sak som står til behandling for en domstol etter reglene i tvisteloven § 15-7 1.ledd bokstav a. Dette ble behandlet i en sak for Høyesteretts ankeutvalg (lovdatareferanse HR-2019-79-U). Partshjelp innebærer at boligselskapet kan opptre som egen part til støtte for en annen part i et søksmål. Partshjelp kan erklæres av «den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner». Det betyr at det i utgangspunktet stilles krav om at domsresultatet kan få direkte betydning for partshjelperens egne rettigheter eller plikter, og at partshjelperen som følge av dette har et reelt behov for å intervenere i saken for å ivareta sine interesser(Rt-2005-760 og Rt-2005-831). I boligselskaper innebærer vilkåret at saken må gjelde de forhold der styreleder etter reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven er gitt kompetanse til å ta ut søksmål med bindende virkning for alle eierne. Det gjelder saker som gjelder felles rettigheter og plikter. Det gjelder også saker om gjennomføringen av vedtak truffet av årsmøtet eller styret. Tvister som gjelder gyldigheten av sameiets vedtekter faller inn under styreleders prosessuelle kompetanse. Dersom resultatet i en sak blir at vedtektene kjennes ugyldige, plikter styret å ta initiativ for å få bragt forholdet i orden, og seksjonseierne plikter å treffe de vedtak som er nødvendige. Et søksmål om å få kjent vedtektene ugyldige – eventuelt endret – må på denne bakgrunn kunne anses som et slikt felles anliggende som gir rett til søksmål mot styrets leder med bindende virkning (Rt-1992-1636). I den konkrete saken ble styret i et eierseksjonssameie på dette grunnlaget gitt rett til å gi partshjelp til fordel for seksjonseiere i en tvist mellom en kommune og seksjonseiere i en sak som gjaldt endringer i sameiets vedtekter.