Når et lokale, for eksempel seksjon i eierseksjonssameie, er regulert til næringsformål og/eller etter interne regler kan benyttes til næringsformål er det innenfor rimelige grenser adgang til å endre fra en type næringsvirksomhet til en annen, for eksempel fra forretning til lager, fra barnehage til butikk og så videre. Dette må i alle fall gjelde så lenge det dreier seg om en beslektet virksomhet, en virksomhet som det ikke er unaturlig eller uvanlig at drives fra det aktuelle stedet eller en virksomhet som utgjør et supplement eller videreutvikling av den opprinelige virksomheten. Det kan for eksempel omfatte en advokat som starter eiendomsmeglervirksomhet.

I eierseksjonssameier kan det med tilslutning fra de seksjonseiere det gjelder, fastsettes regler som begrenser bruken av næringsseksjoner. Slike bestemmelser i vedtektene kan sikres rettsvern ved tinglysning på den seksjonens grunnboksblad det gjelder eller ved at vedtektene registreres i Foretaksregisteret. Dette er egentlig unødvendig ettersom nåværende og fremtidige seksjonseiere må forutsettes å være kjent med og bundet av vedtektene. På denne måten kan det bestemmes i vedtektene at bare visse bruksmåter er tillatt, at visse bruksmåter ikke er tillatt eller at visse bruksmåter bare kan utøves på bestemte vilkår, for eksempel at en forretning skal holde stengt på søndager. I et dom som Borgarting lagmannsrett avsa nylig var det uttrykkelig bestemt at en næringsseksjon bare kunne benyttes til dagligvareforretning og styret kunne da nekte bruk av lokalet som gatekjøkken (LB-2012-65187).