Fullmakter som gjelder noe som er i strid med ufravikelige lovregler er ikke gyldige og boligselskpet blir ikke bundet av disposisjoner som inngås i henhold til slike fullmakter.

Styret kan gi en person fullmakt til å opptre på vegne av styret i enkeltsaker. Styreleder kan for eksempel få fullmakt til å representere boligselskapet. Boligselskapet vil være bundet av disposisjoner som fullmektigen inngår dersom fullmakten er gyldig og fullmektigen har handlet innenfor fullmakten.

Det hender at noen som har representert boligselskapet har gått ut over sin myndighet og sine rettigheter ved inngåelse av en avtale eller annen rettshandel. Boligselskapet vil likevel være bundet av en slik avtale eller rettshandel med mindre den annen part visste eller burde ha visst at den som representerte boligselskapet ikke var berettiget til å inngå avtalen eller rettshandelen og det av denne grunn ville stride mot redelighet eller god tro å gjøre disposisjonen gjeldende.

For å være gyldig må en fullmakt være utstedt av den som har myndighet til dette, men Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom (lovdatareferanse LB-2013-162267) som klargjør et av kravene til at en fullmakt er gyldig er at fullmakten ikke går ut på noe som er i strid med ufravikelige lovregler. Boligselskapet blir altså ikke bundet dersom retten til å foreta den aktuelle disposisjonen ikke kan tildeles noen ved en fullmakt. Dette gjelder uansett om det gjelder disposisjoner som faller utenfor de alminnelige regler om representasjonsrett eller reglene om kombinasjonsfullmakt påberopes.

I den konkrete saken hadde styreleder undertegnet på en avtale som ga et nabosameie rett til å parkere biler på sameiets eiendom. Det er sameiermøtet som etter eierseksjonsloven § 30 med to tredjedels flertall skal avgjøre dette. Nabosameiet fastholdt at de ikke hadde hatt noen grunn til å tro at styreleder ikke hadde fullmakt til å inngå avtalen på vegne av sameiet, men dette fikk ikke betydning. Det avgjørende var at eierseksjonslovens regel om at dette skal avgjøres av sameiermøtet var ufravikelig. Kompetansen til å avgjøre dette kan ikke delegeres, og dermed heller ikke tildeles noen ved fullmakt. Sameiet var derfor ikke bundet av avtalen.