Noen saker krever tilslutning fra de eiere som saken gjelder i tillegg til at generalforsamlingen og sameiermøtet må samtykke til eller treffe vedtak. Dette gjelder bestemmelser som begrenser en eiers rettslige rettigheter og bestemmelser som utvider en eiers rettslige forpliktelser, jf for eksempel eierseksjonsloven §§ 20, 22 og 23 og borettslagsloven §§ 5-19.

Slike vedtak og vedtektsbestemmelser krever skriftlig tilslutning. I en dom fra Borgartinglagmannsrett er det fastslått at det ikke være grunnlag for å anse at en eier har gitt sin tilslutning ved ren passivitet (LB-2013-8803).  Det er for eksempel ikke tilstrekkelig å sende ut et rundskriv om vedtaket med melding om at de eiere som ikke protesterer innen en angitt frist anses for å ha gitt vedtaket sin tilslutning.

Etter en konkret vurdering kan en seksjonseier ha gitt sin tilslutning til et vedtak eller vedtektsbestemmelse ved aktivt å innrette seg etter vedtaket over tid. Nå har høyestrett avsagt en dom som uttaler noe nærmere om når en eier kan sies å ha ”innrettet seg” slik at vedtak eller vedtektsbestemmelse kan anvendes overfor eieren fordi eieren har gitt sin tilslutning til vedtaket og vedtektsbestemmelsen Det kan være tilfelle dersom det dreier seg om en bestemmelse som har vært praktisert på samme måte over lang tid og andre sider av bestemmelsen har blitt behandlet av sameiermøtet og generalforsamlingen. Det er da ikke avgjørende at ikke alle har vært med på behandlingen av disse sakene. Det avgjørende er at alle har vært innkalt og dermed varslet om hva som skulle tas opp. Det betyr at kravet til tilslutning ikke nødvendigvis er det samme når det er tale om å innføre en ny bestemmelse som når det gjelder å videreføre en eksisterende bestemmelse (HR-2013-2197-A).