En eier har rett til å kreve at felleskostnader fordeles etter nytte eller forbruk dersom det foreligger særlige grunner for dette. At fordeling etter nytte eller forbruk kan anses å være mer rettferdig, er i seg selv ikke tilstrekkelig. Begrepet nytte må vurderes både i forhold til den betydningen en drifts- og vedlikeholdskostnad har og i forhold til nytten av en bygningsdel i seg selv. Forutsetningen for avvikende fordeling må være at det dreier seg om en ikke ubetydelig kostnad etter forholdene i boligselskapet der den faktiske nytten for de aktuelle eierne er svært forskjellig, slik at det er klart rimelig å fravike den eksisterende fordelingsnøkkel. Vilkårene i avtaleloven § 36 om urimelige avtaler eller bestemmelsene om mindretallsvern må være til stede. Hvorvidt kostnaden faktisk skal fordeles etter nytte når rettsreglene gir anledning til det vil bero på en skjønnsmessig vurdering som må foretas av sameiets organ, jf at kostnaden «kan» fordeles på den måten. Det betyr at seksjonseiere i et søksmål ikke kan få dom for krav om at utgifter skal fordeles på denne måten, jf dom inntatt i lovdata med referanse LB-2018-183680.