Hver andel, seksjon eller aksje gir enerett til å bruke en bruksenhet (leilighet) og rett til å benytte fellesarealet til det dette er beregnet og vanlig brukt til, samt alt annet som er i samsvar med tiden og forholdene. Borettslagsloven § 5-1 og eierseksjonsloven § 19 har en bestemmelse om dette. Når en eier tar i bruk en del av fellesarealet til noe nytt kan det bli spørsmål om den nye bruken er i strid med regelen om at retten til å benytte fellesareal skal begrenses til det fellesarealet er tenkt eller vanlig benyttet til. Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom som uttaler noe om vilkårene for slik endret bruk (lovdatareferanse LB-2015-159516).
En seksjonseier i et eierseksjonssameie hadde en leilighet som bestod av to etasjer. Eieren opprettet en ny bruksenhet  i den øverste etasjen og tok døren i den etasjen i bruk som inngangsdør til den nye bruksenheten. Døren førte ut til en takterrasse som alle seksjonseiere hadde tilgang til. Lagmannsretten uttalte at ved vurderingen av hva fellesareal er tenkt benyttet til, må man ta utgangspunkt i hvilket formål fellesarealet opprinnelig skulle ha. Skal en endret bruk danne grunnlag for å fravike den bruk som fulgte av det opprinnelige formålet, må bruken ha vært «vanlig» og det krever at bruken må ha vært av en viss intensitet og varighet.
I dette tilfellet dreide det seg om en dør som var tenkt brukt som en rømningsdør og utgangsdør til felles takterrasse. Den kunne ikke uten videre benyttes som en inngangsdør til en bruksenhet. Det at døren ble tatt i bruk til en bruksenhet, som var oppstått som følge av oppdeling av en opprinnelig bruksenhet, viste at det opprinnelige formålet ikke var å være inngangsdør til en egen bruksenhet. Når lagmannsretten så fant det sannsynliggjort at ingen tidligere eiere hadde benyttet døren som fast inngangsdør, var det klart at den nye bruken var i strid med regelen om at retten til å benytte fellesareal skal begrenses til det fellesarealet er tenkt eller vanlig benyttet til.