Når det er på det rene at boligselskapet har forsømt sin plikt til å vedlikeholde fellesareal, og heller ikke vil etterkomme krav om vedlikehold, er en eier berettiget til å foreta det nødvendige vedlikeholdet og kreve kostnadene dekket av boligselskapet, jf. eierseksjonsloven § 33. Det vil være tilfelle dersom styret eller sameiet har truffet et vedtak om at sameiet ikke har plikt til og ikke vil besørge og bekoste utbedring. Dersom en eier ser at det renner vann ned i en parkeringskjeller, og det skyldes vannskade i en leilighet, gir bestemmelsen ingen hjemmel for å utføre tiltak. Skaden eller ødeleggelsen skyldes da ikke mangelfullt vedlikehold av fellesareal. Retten til selvhjelpsvedlikehold er avhengig av at det mangelfulle vedlikeholdet enten har forårsaket eller står i fare for å påføre eiendommen skade eller ødeleggelse. Det er altså ikke nok at det kan sannsynliggjøres at styret har forsømt sin vedlikeholdsplikt. Det kan være usikkert om det er tilfelle, og det kan være hensiktsmessig å konsultere en bygningsteknisk sakkyndig før tiltak utføres. Eieren kan engasjere sakkyndige håndverkere til å utføre det nødvendige arbeidet.

I eierseksjonssameier er det et vilkår at «de øvrige eierne» varsles. Det er ikke styret som skal varsles. Varsel bør av bevishensyn være skriftlig og må minst inneholde opplysninger om hva det mangelfulle vedlikeholdet består i, og at eieren vil besørge det utført selv. Varsel med en ukes tidsfrist før arbeidet settes i gang, bør normalt være tilstrekkelig. Fristen bør avhenge av hvor raskt arbeidet bør gjennomføres. Krav til varsel gjelder med mindre det foreligger særlige grunner knyttet til skaden eller ødeleggelsen som gjør det rimelig å unnlate å varsle. Dette er viktig ettersom konsekvensen av unnlatt varsel er at kostnadene til selvhjelpsvedlikehold ikke kan kreves dekket. Denne konsekvensen bør bare inntre i unntakstilfeller, for eksempel når en seksjonseier bevisst har spekulert i å unnlate å varsle for ikke å få oppmerksomhet om vedlikeholdet seksjonseieren er i ferd med å gå i gang med. Det innebærer i praksis at det tilsynelatende bare er i de tilfeller det er umiddelbar fare for skade eller ødeleggelse at regelen kan komme til anvendelse. Det at det er mange seksjonseiere i sameiet, kan være en unnlatelsesgrunn. Forarbeidene til eierseksjonsloven av 2017 nevner at det kan være tilfelle dersom det er vanskelig å finne ut hvem alle eierne er, eller å komme i kontakt med dem. Det kan derfor være vanskelig å få gjennomført slik varsling i et stort boligselskap. Et eierseksjonssameie kan bestå av flere hundre bruksenheter og mange bygninger. Forarbeidene uttaler at vilkåret kan praktiseres lempelig, hva nå det kan bety i praksis. 

I et tilfelle fikk en seksjonseier medhold av lagmannsretten i rett til refusjon for kostnader til utbedring etter at det ble oppdaget at det falt murpuss ned fra en fasade som kunne skade mennesker (lovdatareferanse LB-2019-20563). Disse kostnadene ble ansett som kostnader med fellesareal som sameiet skulle ha betalt og som seksjonseieren derfor hadde regressrett for. Styret hadde begjært tvangssalg overfor seksjonseieren med grunnlag i ubetalte fellesutgifter, men seksjonseieren fikk avverget tvangssalget ved å benytte de utlagte kostnadene til motregning. Lagmannsretten viste til at sameiet ikke hadde hatt konkrete innsigelser til måten som de aktuelle arbeidene ble utført på, sameiet hadde ikke lagt frem bevis for at utbedringen var unødvendig og sameiet hadde ikke kunnet sannsynliggjøre at det var unødvendig med en kostnad som var minst like stor som sameiets krav i tvangssaken.