Eier av en bruksenhet som er regulert for næringsformål må i utgangspunktet innrette seg etter de alminnelige regler om ro og orden, men herfra gjelder det unntak!
Det hender ikke sjelden at det oppstår tvister mellom brukere av boligenheter og bruker av næringsseksjoner. Det klassiske eksempelet er der boligselskapet omfatter en næringsseksjon i første etasje og boligenheter i etasjene over. Når næringsvirksomheten benyttes til serveringsvirksomhet oppstår det ofte situasjoner der brukerne av boligseksjonene klager på at næringsseksjonens virksomhet volder for mye støy fra besøkende, musikkanlegg eller lukt.

Beboerens tålegrense stiller seg blant annet forskjellig avhengig av om næringsseksjonens bruk var noe alle beboere måtte forvente eller ikke, for eksempel fordi lokalet allerede fra stiftelsen av boligselskapet var avsatt til serveringsvirksomhet. Det er da ikke nødvendigvis avgjørende om støyen overstiger offentlige grenser for hva som anses som helseskadelig. Dette er et hensyn i vurderingen av om tålegrensen er oversteget, men ikke nødvendigvis avgjørende. Det avgjørende er om støyen overstiger grensen for hva som følger av den alminnelige utviklingen, overstiger det som kan forventes i boligselskapet og overstiger dette på en måte som utgjør vesentlig mislighold i forhold til andre eiere. En avgjørelse avsagt av Frostating lagmannsrett (med lovdatareferanse LF-2016-64903) måtte ta stilling til et slikt tilfelle. Her hadde eieren valgt å bosette seg i en bruksenhet hvor han visste det ville bli etablert en tapasrestaurant i etasjen under. Han ble plaget av støy og restauranten hadde lange åpningstider. Lagmannsretten la vesentlig vekt på at beboeren visste at det ville bli etablert restaurant i boligselskapet når han ervervet sin leilighet. Lagmannsretten uttalte at når ulempen er ventelig etter forholdene i boligselskapet, må man over en svært høy tålegrense for at støyen skal anses som urimelig.