I eierseksjonssameier har styret ansvar for at sameiet har tilstrekkelig med midler til å dekke alle felleskostnadene. Det kan oppstå et uforutsett og plutselig behov for nødvendig vedlikehold som innebærer langt større felleskostnader enn det de  (månedlige) fellesutgiftene dekker. Dette kan bli særlig merkbart i eierseksjonssameier med få seksjonseiere. Det kan komme som følge av skadeutbedring eller at det oppdages at eiendommen tekniske tilstand er langt dårligere enn forventet og at det er nødvendig med umiddelbar utbedring.
Frostating lagmannsrett har avsagt en dom som gjaldt et slikt tilfelle (lovdatatareferanse LF-2014-1344). Lagmannsretten kom til at styret og sameiermøtet med alminnelig flertall kan øke fellesutgiftene til det beløpet som er påkrevet, jf eierseksjonsloven § 30 første ledd. En sameier har ikke noen krav på at det vedtas fellesfinansiering eller avdragsbetaling. Utgangspunktet er derfor at et vedtak er gyldig dersom det er nødvendig å vedta den aktuelle àkonto-innbetalingen. I det tilfellet som lagmannsretten behandlet hadde sameiet i en årrekke valgt å holde fellesutgiftene lave og ikke avsette noe realistisk beløp til vedlikehold. Økningen gjaldt etablering av snøfangere, loftsområde, glassruter og maling. Kostnadene utgjorde trolig over en million kroner. Det avgjørende er at kostnadene gjelder nødvendige vedlikeholdsutgifter og det er ikke avgjørende at vedlikeholdsbehovet først ble avklaret ved sakkyndige rapporter etter at vedtaket om økning ble truffet. Lagmannsretten uttaler at flertallet binder mindretallet når det gjelder kostnader til vedlikehold og dette gjelder selv om omfanget er stort og kostnadene betydelige slik som i den saken lagmannsretten behandlet
Det er ikke krav om vedtak med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer på sameiermøte og så lenge det gjelder nødvendige kostander til vedlikehold vil bestemmelsene om mindretallsvern heller ikke blir krenket. Dette gjelder altså selv om økningen kan bli meget høy.