Ikke krav om varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 ved begjæring om fravikelse i borettslag

Borettslagsloven § 5-23 bestemmer at borettslaget kan kreve fravikelse «etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13». I forarbeidene til borettslagsloven § 5-23 legges imidlertid til grunn at reglene om tvangsfravikelse etter borettslagsloven § 5-23 er «dei same som etter eigarseksjonslova § 27», jf. NOU 2000:17 side 104 og Ot.prp.nr.30 (2002–2003) side 281. Eierseksjonsloven § 39 første ledd viderefører uendret den tidligere eierseksjonsloven § 27 første ledd, jf. Prop.39 L (2016–2017) side 183. I forarbeidene til bestemmelsen er det ikke vist til tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19, noe som betyr at begjæringen om fravikelse kan settes frem uten varsel. Henvisningen til eierseksjonslovens tilsvarende bestemmelse for tvangsfravikelse i forarbeidene til borettslagsloven § 5-23, trekker etter dette i retning av at det heller ikke ved begjæring om tvangsfravikelse etter borettslagsloven § 5-23 gjelder et krav om varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Dette underbygges av Burettsalgslova: Kommentarutgave, § 5-23, Juridika, revidert 1. mars 2022. På dette grunnlaget kom lagmannsretten i en kjennelse (lovdatareferanse LB-2022-106162) til at det ikke gjelder et vilkår om varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 ved begjæring om fravikelse etter borettslagsloven § 5-23. Lagmannsretten hadde ikke har tilstrekkelig grunnlag for å treffe ny realitetsavgjørelse i saken, jf. tvisteloven § 29-23 fjerde ledd, slik at tingrettens kjennelse ble opphevet, jf. tvisteloven § 29-23 tredje ledd, jf. fjerde ledd