Styret i et eierseksjonssameie har myndighet til å reise søksmål på fellesskapets vegne eller på den enkelte seksjonseiers vegne mot en utbygger, jf. eierseksjonsloven § 60 første ledd første punktum. Styret kan bare gjøre gjeldende krav som gjelder seksjonseiernes «felles rettigheter og plikter».
Rettigheten omfatter de krav en seksjonseier kan gjøre gjeldende, for eksempel krav på retting, prisavslag og erstatning. Bestemmelsen gir styret en særskilt partsevne.
Lagmannsretten kom i en avgjørelse med lovdatareferanse LB-2026-136568, til at et boligsameie hadde partsevne til å anlegge søksmål mot garantistene.
Eierseksjonsloven måtte forstås slik at garantistiller var likestilt med utbygger. Det avgjørende for dette er at den kravet retter seg mot er ansvarlig for oppfyllelsen av den konkrete forpliktelsen knyttet til fellesarealene. Garantistens ansvar er avledet av utbyggerens kontraktsforpliktelser, og aktualiseres ved mislighold av disse. Kravet gjelder dermed de samme manglene og i realiteten de samme forpliktelsene som et krav rettet direkte mot utbyggeren ville bygget på. Det er da ikke avgjørende at garantien formelt er stilt til fordel for den enkelte seksjonseier.
Selv om kravet mot garantisten formelt har sitt grunnlag i garantien og ikke direkte i mangelen, endrer ikke dette at garantien skal sikre dekning for krav som springer ut av mangler ved ytelsen. Lagmannsretten kan derfor ikke se at skillet mellom mangelsansvar og garantiansvar var av betydning.