Styreleder i sameiet kan etter eierseksjonsloven § 43 tredje ledd første ledd første punktum jf. første ledd første punktum saksøkes i saker som gjelder ”sameiernes felles rettigheter og plikter”.Styret i sameiet har en plikt til å forvalte sameiet i samsvar med lov og vedtekter. Når det er gjort en feil i sameiet, plikter styret å rette opp i feilen og denne plikten kan pålegges sameiet v/dets styre. Styret plikter å foreta justeringer i fordelingen av fellesutgifter til alle sameierne. En seksjonseier som har betalt for mye har da rettslig interesse i å tvinge styret til å foreta de pliktige justeringene av andel fellesutgifter overfor alle seksjonseierne. Plikten til å betale fellesutgifter og retten til å få justert uriktige andeler av fellesutgifter, følger av sameieforholdet. Forutsetningen i esl. § 43 om ”felles forpliktelser og rettigheter” dekker fordeling og omfordeling av felleskostnader. Styret, som har ansvar for sameiets drift, herunder fordeling av felleskostnader og omfordeling av felleskostnader, har da også partsevne for plikten til å bli pålagt nevnte justeringer.Domstolsavgjørelsen stadfester at et slikt søksmål kan reises mot sameiet, men en seksjonseier kan også saksøke seksjonseierne det gjelder. Det kan ha særlig betydning i små sameier. Det følger direkte av eierseksjonsloven § 25 at bestemmelsen om lovbestemt pant kan benyttes av den som har dekket mer enn sin andel av fellesutgifter etter eierseksjonsloven § 23 fjerde ledd, jf tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 bokstav c. En seksjonseier kan uten krav om samtykke fra styret og uten at man må benytte reglene om advarsel og pålegg om salg, begjære tvangssalg over en annen seksjonseiers seksjon. Vilkåret er at inndrivelsen gjelder kostnader som det er erkjent at er felleskostnader. Sameiets partsevne er altså ikke eksklusiv der hvor sameiet kan ha partsevne. |