Eiernes muligheter til kameraovervåkning i boligselskaper

Generelt gjelder at en seksjonseier i et eierseksjonssameie, andelseier i et borettslag eller aksjonær i et boligaksjeselskap har rett til å bruke fellesareal til det fellesarealet er beregnet til, vanligvis brukes til og til annet som er i samsvar med tiden og forholdene. Denne bruken kan uansett ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte. Eiernes rettigheter må tolkes med bakgrunn i andre relevante regler. I denne forbindelse er det personvernlovgivningen som er aktuell.

Personvernnemnda har behandlet et tilfelle av at en seksjonseier satte opp kamera på fellesareal (lovdatareferanse PVN-2013-18). Kameraet ble satt opp i nærheten av og skulle filme hennes bil som det var øvet hærverk på. Kameraet var satt opp på hennes balkong og rettet mot det stedet der hennes bil stod parkert. Personvernnemnda ga sin tilslutning til datatilsynets synspunkt om at oppsetting av dette kameraet ikke var i samsvar med personopplysningsloven. Det forelå en personvernkrenkelse av tilstrekkelig stor velferdsmessig betydning for den enkelte.

Personvernbestemmelsene i slike saker ble utdypet av Datatilsynet i enkeltsaker. I et tilfelle gjaldt det en andelseier i et borettslag som hadde satt opp et kamera for å overvåke hageparsellen som de hadde bruksrett til. Hovedpunktene i svarbrevet fra Datatilsynet til andelseieren var at det i utgangspunktet er strengt forbudt for privatpersoner og private virksomheter å overvåke naboers eiendom. Det er bare adgang til å overvåke eget hus og hage, som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Dersom andre personer kan bevege seg innenfor det kameraovervåkede området vil det ikke lenger være snakk om «rent personlige eller familiemessige aktiviteter». Det innebærer at personopplysningsloven og personvernforordningen får anvendelse. Kameraovervåking krever da et behandlingsgrunnlag. Overvåkingen må også oppfylle andre krav i lovgivningen for å være lovlig.

Det mest aktuelle behandlingsgrunnlaget for kameraovervåking er en interesseavveining, jf. personvernforordningen artikkel 6 første ledd bokstav f. I denne interesseavveiningen stilles det krav om formålsbegrensning, krav om nødvendighet og krav om interesseovervekt. Eierens berettigede interesse i å kameraovervåke må veie tyngre enn den enkeltes personvern. Den som kameraovervåker må ha saklig grunn for å sette opp et kamera, og overvåkingen må ha et viktig formål. Videre må overvåkingen være nødvendig for å ivareta formålet. Det vil ofte være mulig å oppnå formålet med overvåkingen gjennom andre og mindre inngripende tiltak. Det kreves tungtveiende interesser for å kunne kameraovervåke. Interesseavveiningen påvirkes også av hvilke personvernvennlige tiltak man har iverksatt og hvordan de berørte opplever overvåkingen.

Selv om en eier kan ha gode grunner for overvåke med kamera, har alle som kan bli fanget opp av overvåkingen et krav på personvern. Kameraovervåkning er et svært inngripende tiltak og det skal mye til for at interessen for å overvåke veier tyngre enn naboers og barns rett til personvern.

Det er uten betydning hvor mange eller hvor ofte det ferdes andre personer på det arealet som kameraovervåkningen skal gjelde. Det avgjørende er om andre kan ferdes på det arealet som bli overvåket.