I eierseksjonsloven § 49 heter det uttrykkelig at det ikke er adgang til å vedta strengere flertallskrav til endring av vedtektene enn det som fremgår av loven. Det er kun loven som kan stille strengere krav. Denne bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett.
Eierseksjonsloven av 1983 § 21 2. ledd åpnet for at det kunne vedtas strengere vedtakskrav. I bestemmelsen het det: «hvis ikke vedtektene krever større flertall», gjelder lovens krav. Eierseksjonsloven av 1983 ble avløst av eierseksjonsloven av 23. mai 1997 nr. 31 som trådte i kraft 1. januar 1998. Denne loven fastslo i § 4 at lovens bestemmelser var ufravikelige, og denne loven hadde ingen bestemmelse om at det var adgang til å fastsette strengere vedtakskrav enn det loven hadde. Loven av 1997 fikk også anvendelse for sameier som var opprettet før loven trådte i kraft, og i den anledning var det i § 47 8. ledd tatt inn en bestemmelse om at «avtaler eller bestemmelser som er i strid med loven her, opphører å gjelde senest ett år etter at loven her trådte i kraft, om ikke annet går frem av loven». om dette.
Departementet konkluderte i to uttalelser med at Grunnloven § 97 om at ingen lover kan gis tilbakegivende kraft, ikke var til hinder for at vedtektsbestemmelser med strengere krav ikke lenger kunne anvendes, jf. uttalelse 25. 4.2007 i sak 2007/00941 EP TFJ/HBO og 2.3.2023 i sak 22/6888-2 fra kommunal- og distriktsdepartementet. Uttalelsen gjaldt direkte bestemmelser som fastsetter strengere krav til vedtak enn to tredjedeler, for eksempel krav til 80 % av de avgitte stemmer for gyldig vedtak. Departementet begrunnet sin avgjørelse med at bestemmelsen i 1997-loven var utslag av en avveining av på den ene siden hensynet til effektiv drift av sameiet og på den annen side hensynet til vern av mindretallet i sameiet. Departementet uttalte at det er vedtaksreglene i eierseksjonsloven gjelder med mindre helt konkrete og spesielle hensyn tilsier noe annet. I eierseksjonssameier som har strengere krav til vedtaksflertall i de tilfeller der eierseksjonsloven krever kvalifisert flertall, kan altså det strengere kravet ikke påberopes som vilkår for gyldig vedtak.