Eierseksjonsloven § 60 1.ledd omfatter krav på erstatning mot daglig leder eller styreleder i et utbyggerselskap. Dette gjelder selv om regelen ikke etablerer noe selvstendig materielt krav for sameiet mot utbyggeren, men gir styret en lovbestemt rett til å tre inn i én eller flere seksjonseieres krav.
Det er med andre ord kontrakten mellom utbyggeren og den enkelte seksjonseieren som danner grunnlag for det kravet styret kan gjøre gjeldende. En daglig leder og styreleder er ikke en utbygger slik som dette skal forstås i eierseksjonsloven § 60. Utbyggerselskapet, daglig leder og styreleder i selskapet er ulike rettssubjekt. Det er utbyggeren som seksjonseierne har kontrakt med, og det vil alltid dekke entreprenøren som står for utbyggingen. Dette utgangspunktet er endret av Høyesterett.
Eierseksjonsloven § 60 første ledd tredje punktum må tolkes slik at den gir sameiet ved styret partsevne i slike saker. I en sak gjaldt det i alle fall sak mot den person som var enestyre og daglig leder i selskapet som hadde oppført sameiets bygningsmasse, med krav om erstatning for mangler ved sameiets fellesarealer, jf. aksjeloven § 17-1. Ordlyden og formålet med bestemmelsen taler for at bestemmelsen tolkes slik. Uttrykket «knytter seg til mangler» favner språklig sett vidt nok til å omfatte krav som står i en sammenheng med påståtte mangler ved fellesarealene. Det kan sies å være en slik sammenheng når anførselen er at det foreligger ansvar etter aksjeloven § 17-1, og manglene hevdes å være en følge av uaktsomhet knyttet til kontraktsoppfyllelsen.
Begrunnelsen og formålet med eierseksjonsloven § 60 første ledd tredje punktum er å få på plass en praktisk og hensiktsmessig prosessuell ordning knyttet til søksmål som står i sammenheng med mangler ved fellesarealene ved en utbygging – slår imidlertid til også når kravet om erstatning bygger på ansvar etter aksjeloven § 17-1. Løsningen gir også en praktisk og hensiktsmessig regulering av eierseksjonssameiets partsevne ved søksmål basert på mangler ved fellesarealene. Høyesterett kunne heller ikke se at partsevne for sameier i et tilfelle som i den saken forsterker innvendingene mot ordningen eller gir opphav til nye, uavklarte spørsmål, i en slik grad av det med tyngde taler mot å fastsette en vid ramme om hvem som regnes som utbygger. Sameiets partsevne for slike krav er dermed særlig bestemt i lov, slik tvisteloven § 2-1 første ledd bokstav f bestemmer. Saken bla da henvist til ny behandling i tingretten, jf. HR-2025-451-A, ,