Avtale om gebyr i boligselskaper kan i praksis bare inngås med den som skal overdra andel, aksje eller seksjon. I forarbeidene til eierseksjonsloven av 2017 er det likevel uttalt at styret må ha anledning til å kreve et innflyttingsgebyr av erverver på alminnelig avtalerettslig grunnlag, jf. Prop. 39 L (2016–2017 s. 134. Det må følge av dette at det enten må inngås en avtale i det enkelte tilfelle eller vedtektsbestemmelse om rett til å kreve gebyr ut over det ovenstående krever tilslutning fra alle seksjonseierne.
Det er da forutsatt at gebyret blir beregnet på bakgrunn av faktiske kostnader ved eierskifte. Forarbeidene nevner her utgifter til å file opp nøkler som kjøper ikke mottar fra selger, og utgifter til å lage postkasse- og dørskilt for å sikre ensartet utseende. I tillegg heter det i forarbeidene i eierseksjonsloven av 2017 at sameiet må kunne kreve erstatning for utbedringskostnader til påregnelige skader og ekstra slitasje ved inn- og utflytting. Det fremgår imidlertid ikke om sameiet kan beregne gebyr for antatte gjennomsnittlige kostnader til dette, eller om sameiet må kunne påvise slike konkrete kostnader for å kunne utligne slike kostnader.
I og med at forarbeidene viser til reglene om erstatning i eierseksjonsloven, må det påvises et konkret tap, og da kan ikke sameiet utligne slike kostnader som del av et innflyttingsgebyr med mindre sameiet kan påvise konkrete skader og slitasje som må utbedres. Forutsetningen er altså at kostnaden kan dokumenteres overfor den enkelte erverver, og at kostnaden ikke blir dekket av et overdragelsesgebyr som avhenderen skal betale. Plikten til dokumentasjon gjelder også for krav på erstatning for skader og mangelfullt vedlikehold, jf. uttalelse 15.3.2016 i sak 16/835-2 fra kommunal- og distriktsdepartementet.