Avtale om fordeling av uteareal i eierseksjonssameier

Det oppstår av og til tvist i mindre eierseksjonssameier om det er inngått avtale om fordeling av uteareal. Dette må avgjøres etter alminnelige regler om avtaletolking. I LB-2020-186458 har retten følgende oppsummering av de rettslige utgangspunktene ved avtaletolkning:

Det primære formålet ved kontraktstolking er å finne ut hva partene har ment, jf. Rt-1993-564. Hvis partene ved avtaleinngåelsen var enige om innholdet av sine rettigheter og plikter, er avtalen inngått med dette innholdet. Det samme gjelder som utgangspunkt der en part legger til grunn en viss forståelse, og den andre parten er kjent eller burde vært kjent med dette, men inngår avtalen uten å reagere mot den nevnte forståelsen, sml. blant annet Rt-1953-581. Når partene i etterkant strides om hva de ble enige om – eller om det var en slik kjent forståelse, er dette et bevisspørsmål retten må ta stilling til. Enhver omstendighet knyttet til avtaleforholdet, kan her anføres som støtte, herunder formålet med avtaleinngåelsen og partenes opptreden før, under og etter avtaleinngåelsen. Det kreves normalt nokså klare holdepunkter for at partene må anses å ha en omforent forståelse som avviker fra ordlyden, jf. Rt-2011-1553 avsnitt 48.

I et tilfelle fant Borgarting lagmannsrett at det var inngått en slik avtale (lovdatareferanse LB-2023-76541). Det ble lagt vekt på forklaringen til megler som bistod ved salg til de aktuelle partene. Megler bekreftet at det ble enighet om en bestemt fordeling på et møte med alle partene til stede. Det ble ikke lagt vekt på etterfølgende meldinger mellom partene der dette ble bestridt fordi disse ble fremsatt etter at det oppstod konflikt om mange forhold mellom partene.