Rettigheter til en tilleggsdel i et eierseksjonssameie

I et eierseksjonssameie kan vi dele alt areal inn i tre typer: seksjon, tilleggsdel til seksjon, og fellesareal. Den enkelte seksjonseier har enerett til å bruke en bestemt seksjon. Seksjonen omfatter en bruksenhet, som igjen kan omfatte både hoveddel og tilleggsdeler. Bruksenhetens hoveddel omfatter arealet innenfor et lokale eller en leilighet. Seksjonen kan også omfatte et eller flere særskilte tilleggsarealer andre steder i sameiets eiendom. Tilleggsdelen kan være inne i en bygning, for eksempel en loftsbod eller kjellerbod. Tilleggsdelen kan omfatte et nærmere avgrenset uteareal, for eksempel en hage eller et inngangsparti. Tilleggsdeler kan bare skilles fra bruksenheten ved reseksjonering etter at seksjonseieren har gitt samtykke.

En seksjonseier eier ikke arealet som en tilleggsdel omfatter, men har en eksklusiv bruksrett til arealet. Andre seksjonseiere kan ikke benytte arealet uten samtykke fra seksjonseieren som har bruksretten. Sameiet kan heller ikke ta tilbake arealet til felles bruk uten samtykke fra seksjonseieren. Rettsreglene knyttet til en tilleggsdel innebærer at en seksjonseier ikke etter eget forgodtbefinnende kan selge eller bygge noe på en tilleggsdel. Dette kan skape forvirring når tilleggsdelen ligger i første etasje i en bygning. Grensene for tilleggsdelen vil da være sammenfallende med eiendomsgrensene. Grunnen tilligger ikke tilleggsdelen, men sameiet som fellesareal, jf. Prop.39 L (2016-2017) s. 41

Det ovenstående betyr for eksempel at en ombygging, påbygging og endring av en tilleggsdel som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold i sameiet vil kreve samtykke fra sameiermøtet med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer, jf. eierseksjonsloven. § 49 annet ledd bokstav b.