I en uttalelse fra Kommunal- og distriktsdepartementet av 20. juni 2025 med referanse 24/4635-3 drøfter departementet hva som er særkostnader og hva som er felleskostnader i eierseksjonssameier.
Eierseksjonsloven § 29 første ledd første punktum angir at kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, er felleskostnader. Kostnader som kan føres tilbake til den enkelte seksjon, er særkostnader.
Hvis en faktura spesifiserer hvilke avgifter som knytter seg til hver seksjon, er det naturlig å anse kostnadene som særkostnader.
Dersom en faktura bare spesifiserer kravet pr. seksjon, beror dette på en konkret vurdering av kostnadens tilknytning til den enkelte bruksenhet. Hvis kostnadens karakter og rettsgrunnlaget for kravet er moment som må vurderes.
Hvis en utgift gjelder eierseksjonssameiet som sådan, eller et gode alle seksjonseierne har tilgang til, vil kostnaden regnes som en felleskostnad.
Dette kan gjelde selv om en kostnad faktureres pr. seksjon. Kostnader til forretningsfører vil for eksempel neppe kunne anses som en særkostnad.
En utgift går ikke automatisk fra å være en felleskostnad til å bli en særkostnad bare fordi faktureringsmåten endres slik at en kostnadstype som tidligere ble fakturert med et samlet beløp, endres slik at kostnaden faktureres pr. seksjon. Hvorvidt en utgift er en felles- eller særkostnad, vurderes konkret for hver enkelt utgift etter de ovenstående momenter.
Departementet uttaler at det ikke alltid er et skarpt skille mellom særkostnader og felleskostnader som fordeles etter nytte eller forbruk. Er slike felleskostnader etter sin art å anse som en individuell utgift, kan de alternativt anses som en særkostnad.
Departementet henviser for dette til avgjørelse inntatt i lovdata med referanse , jf. LB-2011-72445. Når et forbruk for eksempel av strøm eller vannbåren varme er gjort målbart for den enkelte boenhet, så er det ikke lenger snakk om en felleskostnad, men om en særkostnad for denne.
Etter § 29 annet ledd er det adgang til å fastsette særskilte regler om kostnadsfordelingen i vedtektene, hvis seksjonseierne som berøres uttrykkelig sier seg enige. Er ikke annet gyldig fastsatt i vedtektene, vil spørsmålet om en kostnad er en særkostnad som nevnt bero på en konkret vurdering opp mot § 29 første ledd første punktum. Hverken styret eller årsmøte kan gyldig vedta at en kostnad som er en felleskostnad skal være en særkostnad. Selv om styret ofte i praksis må vurdere og klassifisere den enkelte utgiften, har den enkelte seksjonseier en rett til å få en slik avgjørelse overprøvd av domstolene.