VEDTAK KAN VÆRE UGYLDIG PÅ GRUNN AV SAKSBEHANDLINGSFEIL

Vedtak truffet av styret, årsmøtet i et eierseksjonssameie eller generalforsamlingen i et borettslag, på samme måte som ved andre typer sammenslutninger, kan være ugyldig dersom vedtaket er truffet i strid med uskrevne prinsipper om forsvarlig saksbehandling. Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom som stadfester dette prinsippet (lovdatareferanse LB-2017-351439.
Lagmannsretten ga uttrykk for at uriktige eller mangelfulle opplysninger som inngår som del av beslutningsgrunnlaget, kan utgjøre relevante saksbehandlingsfeil. Sentralt i vurderingen vil være om og i hvilken utstrekning styret har handlet feil eller unnlatt å handle, hvor alvorlig feilen eller unnlatelsen er og hvor vesentlig eller inngripende tiltak det er snakk om for alle eller enkelte av eierne, herunder om tiltaket som vedtaket gjelder kan redusere markedsverdien på leiligheter. Lagmannsretten la videre til grunn at det er et vilkår for ugyldighet at feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold.
Saken gjaldt spørsmålet om plassering og andre vilkår for oppsetting av master for el-ledninger. Etter bevisførselen la lagmannsretten til grunn at sentrale opplysninger som ble meddelt før og under generalforsamlingen ikke var i samsvar med de faktiske forhold. Det gjaldt blant annet opplysninger om mastenes avstand fra bebyggelsen og at området ville bli ekspropriert om man ikke kom til en avtale om plassering av mastene. Det ble gitt opplysninger om at ny mast ville bli «omtrent lik fordi den må ha det samme spennet», mens det viste seg at endemasten vil være ca. 8,5 meter høyere enn den eksisterende bæremasten. At det var «nærmest umulig» å føre kablene helt til transformatorstasjonen fordi bygningen var verneverdig viste seg også å være uriktig.
Lagmannsretten la til grunn at de feilaktige og ufullstendige opplysningene som ble gitt beboerne før og under den ekstraordinære generalforsamlingen, skyldtes både at styret selv ikke satt på riktig og fullstendig informasjon og at styret bevisst unnlot å legge frem for generalforsamlingen et situasjonskart av stor betydning for riktig forståelse av faktum i saken.
Det var ikke avgjørende at styret selv ikke var kjent med alle riktige opplysninger. Lagmannsretten drøftet ikke hvor mange stemmer som måtte til for å kunne endre avstemmingsresultatet. Det avgjørende var at alle sider av saken ikke var tilstrekkelig og riktig belyst, og at dette kunne ha hatt direkte innvirkning på voteringen og dermed på styrets mandat til å inngå avtale om avståelse av borettslagets areal. Lagmannsretten la ikke vekt på at eierne kunne ha bedt om at saken ble utsatt på den ekstraordinære generalforsamlingen eller at de kunne ha innkalt til ny generalforsamling.
Vedtaket ble på den ovenstående bakgrunn kjent ugyldig.