Bedre muligheter i eierseksjonssameier til å nå frem med sak for jordskifteretten

Jordskifteretten har kompetanse til å behandle tvister om bruk av uteareal i eierseksjonssameier. I jordskifteloven § 3-8 er det gitt regler om sambruk (bruksordning). I denne bestemmelsen heter det at jordskifteretten kan gi «reglar om sambruk av uteareala til eigarseksjonar». Jordskifteretten har herunder kompetanse til å ordne de innbyrdes forholdene mellom seksjonseierne og kan blant annet gi regler for utøvelse av en bruksrett.

En utfordring har vært at etter jordskifteloven har jordskifteretten plikt til å innhente nødvendige offentlige tillatelser før de kan avsi en jordskifteavgjørelse som forplikter partene til å gjennomføre tiltaket. De privatrettslige avklaringene er dermed først på plass når jordskifteavgjørelsen er rettskraftig. Plan- og bygningsetaten i kommune kan imidlertid avvise å behandle en sak dersom søkeren mangler de privatrettslige tillatelsene som det omsøkte tiltaket krever. Plikten til å avvise etter § 21-6 betyr at jordskifterettene ikke kan fatte endelig avgjørelse i en sak før offentlig tillatelse foreligger. Konsekvensen har vært at hele jordskiftesaken stopper opp.

Nå er denne bestemmelsen endret. Endringen innebærer at bygningsmyndighetenes plikt til å avvise ikke gjelder der det er reist sak for jordskifteretten om det privatrettslige forholdet. Bygningsmyndighetene skal altså i disse tilfellene realitetsbehandle søknaden etter plan- og bygningsloven. Der jordskifterettenes behandling av saker krever at det foreligger en offentligrettslig tillatelse etter plan- og bygningsloven, vil denne bestemmelsen sikre at de kan behandle saken. Bygningsmyndighetene foretar kun vurdering av forholdet til plan- og bygningsloven, mens vurderingen og avgjørelsen av det privatrettslige forholdet overlates til jordskifteretten (forarbeidene til lovendringen er Prop 64 L (2020-2021)).

Bestemmelsen i § 21-6lyder nå slik:
Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av søknad om tillatelse. En søknad skal avvises dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter. Dette gjelder likevel ikke når det er reist sak for jordskifteretten om det privatrettslige forholdet. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.

Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjelder ikke for bygningsmyndighetenes avgjørelser om ikke å ta stilling til privatrettslige forhold