En seksjonseier har eksklusiv faktisk og rettslig råderett over sin seksjon. Det skulle innebære at en seksjonseier også kan gi andre bruksrettigheter over sin egen seksjon. Slike bruksrettigheter kan i utgangspunktet sikres ved en avtale med den som skal ha bruksretten og rettsvern kan sikres ved tinglysing av bruksrettigheten som en heftelse på seksjonens grunnboksblad i Statens kartverk. Bruksrettigheten tilsikres da som en realservitutt etter reglene i servituttloven.
Denne adgangen til å gi andre bruksrettigheter over en seksjon er imidlertid begrenset. Det er med andre ord grenser for hvor omfattende en slik bruksrett kan være. Eierseksjonsloven § 6 fastslår at bruksrettigheter som skal være totale, varige og eksklusive bare kan gjennomføres ved en reseksjonering. Bruksrettigheter som innebærer at hele den faktiske rådigheten over et areal overføres til en annen enn seksjonseieren kan altså bare gjennomføres ved at seksjonens grenser flyttes.
Borgarting lagmannsrett fant at en avtale som ga en seksjonseier rett til å bruke 14 m2 av en del av en annen seksjons takterrasse i praksis betydde en evigvarende overføring av areal fra en seksjon til en annen og dermed en endring av grensen mellom seksjonene. Grensen for bruksretten skulle markeres med en skillevegg. Lagmannsretten fant at det ikke var adgang til å inngå avtalen etter eierseksjonsloven. Inndelingen av en seksjon er ment å være varig. Bruksretten kunne bare gjennomføres ved en seksjonering. Domstolens avgjørelse inneholder dermed viktige uttalelser om retten til å gi andre bruksrettigheter over en seksjon (lodatareferanse LB-2014-50039).