I juridisk teori hevdes det gjerne at misligholdet er av like vesentlig betydning for et boligselskap, uansett om det foreligger spesielle behov hos eieren eller den bruken er overlatt til. Det skal ikke tas hensyn til hvorvidt eieren har en psykisk lidelse. Det forholdet at en person ved tvangssalg og tvangsfravikelse har eller vil få psykiske eller sosiale problemer, skal i utgangspunktet ikke ha betydning i vurderingen av om et mislighold er vesentlig. I praksis synes det likevel som om slike hensyn får betydning når de er sterke nok.
Domstolene foretar en vurdering av de ulempene de øvrige beboere blir utsatt for og hvilken situasjon fraflytting skaper for den som blir beskyldt for mislighold. I et tilfelle fra Borgarting lagmannsrett med lovdatat referanse LF-2024-190268, ble en person ikke vurdert som psykotisk, men det ble anbefalt anbefalt poliklinisk oppfølging for utredning av utviklingsforstyrrelse og/eller Tourette syndrom. Personen hadde et betydelig sinneproblem og hadde over tid vist totalt manglende forståelse for at den plagsomme og skremmende atferden hadde vært en belastning for naboene. Det var ikke grunn til å tro at atferden ville endre seg.
Domstolen kom til at det var nødvendig at personen fravek leilighet. Ulempene med fravikelsen, måtte vike for de samlede belastningene som de øvrige beboere hadde blitt og ville bli utsatt for. Dert ble tatt hensyn til at tvangsfravikelsen ville innebære at personen ville komme i en vanskelig situasjon, men det bel lagt til grunn at han ville få støtte fra hjelpeapparatet både til helsemessig oppfølging og i prosessen med å finne en ny og egnet bolig.