Forskjellsbehandling er lovlig, men må være saklig begrunnet

I praksis blir det reist spørsmål om styret eller sameiermøtet/generalforsamlingen må følge tidligere praksis i samme typer saker eller om det er adgang til å endre praksis. Det kan for eksempel bli spørsmål om dette i saker om samtykke til utbygging av loft, kjeller, oppføring av tilbygg osv.
Et vedtak er i utgangspunktet gyldig dersom det fremtrer som en saklig avgjørele og innebærer en fornuftig ordning som alt i alt er til gavn for boligselskapet.
En forskjellsbehandling må være saklig begrunnet, det vi si at selve forskjellsbehandlingen må ha et saklig grunnlag. Det skal mye til at reglene om mindretallsvern i eierseksjonsloven § 32, aksjeloven §§ 5-21 og 6-28 og borettslagsloven §§ 7-13 og 8-15 kommer til anvendelse. Det at seksjonseier blir nektet en fordel som en annen seksjonseier har fått må altså kunne begrunnes på en saklig måte. Dersom det er tilfelle må en seksjonseier godta den forskjellsbehandling som oppstår dersom boligselskapet endrer en tidligere praksis, for eksempel ved søknader om utbygging. Det faktum at det første vedtaket blir truffet på et grunnlag som i ettertid viser seg å være mangelfullt må være et forhold som sameiermøtet er berettiget til å ta hensyn til. Det kan for eksempel være tilfelle dersom eierne etter det første vedtaket får kunnskap om at fellesskapet får vedlikeholdsansvar for de endringer av fellesareal som en eier får samtykke til å utføre. Det må være adgang til å stille dette kravet overfor neste søker.