I aksjeselskap kan fullmaktsgiver binde fullmektingens stemmegivning

Høyesteretts ankeutvalg har i en avgjørelse med lovdatareferanse Hr-2023-782-U kommet med uttalelser om muligheten en fullmaktsgiver har til å binde fullmektigens stemmegiving på en generalforsamling. Ved voldgiftsdom var det avgjort at en minoritetsaksjonær i et selskap hadde plikt til å stemme i hovedaksjonærens favør i en generalforsamlingssak om kapitalnedsettelse og tilleggsutbytte. Da minoritetsaksjonæren allikevel stemte mot et slikt forslag, begjærte hovedaksjonæren tvangsfullbyrdelse av minoritetsaksjonærens stemmeplikt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 første ledd. Ankeutvalget kom i motsetning til de tidligere instanser til at alle tre alternativer i § 13-14 første ledd – ikke bare tvangsmulktalternativet – er mulige måter å tvangsfullbyrde en aksjeeiers stemmeplikt i en konkret sak på, når det fremgår av tvangsgrunnlaget hva stemmegivningen skal gå ut på. Lagmannsrettens kjennelse ble opphevet.

Tvangsfullbyrdelse av en slik handleplikt kan skje ved at tingretten ved kjennelse enten gir saksøkeren rett til å utføre handlingen, bestemmer at namsmyndigheten selv skal utføre den, eller pålegger saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at handleplikten blir oppfylt. Mulktalternativet er det eneste som kan benyttes i de tilfellene saksøktes medvirkning er nødvendig for å fullbyrde handleplikten. Dette inkluderer utvilsomt de tilfellene hvor den aktuelle handlingen er så personlig at saksøkte ikke kan overlate den til andre. Etter ankeutvalgets syn er imidlertid saksøktes medvirkning ikke på samme måte nødvendig for de handlingene saksøkte frivillig kan la andre utføre, typisk ved å gi fullmakt. Da er ikke handlingen personlig på en slik måte at den må utføres av saksøkte selv. Dersom saksøkte frivillig kan overlate handlingen til en annen, er det mulig å gjøre det samme ved tvang. Ankeutvalget la til grunn at den åpne ordlyden i § 13-14 første ledd tilsa at bestemmelsen hjemlet en slik tvangsoverføring. Tolkningen støttes av hensynet til å sikre mest mulig effektiv tvangsfullbyrdelse.

Det følger av aksjeloven § 5-2 at en aksjeeier har rett til å delta på generalforsamlingen ved fullmektig. Aksjeeieren kan i den forbindelse også pålegge fullmektigen plikter, typisk om hvordan fullmektigen skal stemme i en bestemt sak. Ankeutvalget er på denne bakgrunn kommet til at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 første ledd uriktig. Alle bestemmelsens tre alternativer er mulige måter å tvangsfullbyrde en aksjeeiers plikt til å stemme i en konkret sak på generalforsamlingen i et aksjeselskap, når det fremgår av tvangsgrunnlaget hva stemmegivningen skal gå ut på. Lagmannsrettens kjennelse må derfor oppheves i sin helhet. Det var bare fremsatt et krav på fullbyrdelse og det var da opp til lagmannsretten å avgjøre hvilket fullbyrdelsesalternativ som skulle velges

Det er usikkert om avgjørelsen har overføringsverdi til borettslag og eierseksjonssameier.