Vedtak av generalforsamling kan ikke repareres ved nytt vedtak

Gulating lagmannsrett har i en avgjørelse med lovdatareferanse LG-2023-62715 funnet at en aksjonær kunne kreve at et vedtak truffet av generalforsamlingen var ugyldig. Ved stemmelikhet var valg av nytt styre avgjort ved møtelederes stemme og ikke ved loddtrekning. Det var avholdt ny ekstraordinær generalforsamling og foretatt nytt styrevalg der de samme styremedlemmer ble valgt. Saken hadde mulig realitetsbetydning fordi dersom det ikke ble gitt dom for at styrevalget var ugyldig, ble selskapet fratatt muligheten til å påklage regnskapsregisterets godkjenning av regnskapet. Selskapet ble også fratatt muligheten til å angripe andre vedtak som er fattet av det ulovlig valgte styret. Motparten påstod at regnskapet uansett var godkjent og at det ikke var truffet vedtak av det styret som ble valgt ved møtelederens stemme, jf. aksjeloven § 17 2.ledd. Ut fra domstolens premisser ser det ut til at de formelle forhold var avgjørende og ikke hvorvidt saken hadde realitetsbetydning for den som fremmet kravet.

Lagmannsrettens flertall viste til avgjørelsen med lovdatatarefarne HR-2019-1954-U og  menet at Høyesterett holdt det åpent om det gjelder en ubetinget søksmålsrett dersom det angrepne vedtaket er blitt reparert av et nytt vedtak i samme sak. Når det angrepne vedtaket ikke er reparert i egentlig forstand, men er blitt historie fordi tiden har gått, konkluderer Høyesterett med at samvirkeloven § 56 må forstås slik at bestemmelsen gir anledning til søksmål også om et vedtak som er avløst av et nytt vedtak på neste årsmøte. Flertallet la til grunn at tilsvarende må gjelde for aksjeloven § 5-22 som samvirkeloven § 56 bygger på. I den saken lagmannsretten behandlet var ble det innkalt til ny ekstraordinær generalforsamling og foretatt et nytt styrevalg, som resulterte i samme styresammensetning, men de underliggende forutsetninger for styrevalget var endret. På grunn av endringer i selskapets eierforhold i perioden mellom de to ekstraordinære generalforsamlingene, oppstod det ikke en situasjon med stemmelikhet, slik tilfellet var på den første generalforsamlingen. Det var først etter søksmål, og endring av aksjonærsammensetningen, at det ble innkalt til ny ekstraordinær generalforsamling. I et slikt tilfelle fant flertallet det vanskelig å si at det nye styrevalget har reparert det angrepne styrevalget. Situasjonen i foreliggende sak lignet mer på den hvor det etter endringer i eierstruktur blir valgt nytt styre, men da med virkning fra tidspunktet for det etterfølgende styrevedtaket. Lagmannsrettens konklusjon var dermed at søksmålsadgangen etter aksjeloven § 5-22 ikke må suppleres av søksmålsbetingelsene i tvisteloven § 1-3. Slik søksmålsadgang må også gjelde ved vedtak i strid med reglene for beslutninger på generalforsamling i borettslag og årsmøter i eierseksjonssameier.