Ny dom om gransking av betydning for boligaksjeselskaper og borettslag

Det er mulig å kreve gransking i boligselskaper. Borgarting lagmannsrett har avsagt en dom om gransking i et aksjeselskap (Lovdatareferanse lB-2021-1168). Vilkårene følger av aksjeloven § 5-25 og § 5-26. Forslag om gransking, må ha tilslutning av mer enn en tidel av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen og krav om at tingretten beslutter gransking må fremsettes innen en frist på én måned. De saklige vilkårene for gransking er mer eller mindre like for både borettslag og boligaksjeselskaper slik at dommen kan ha betydning også for disse.

Tingretten skal ta til følge et krav om gransking, dersom retten finner at det har saklig grunn. I forarbeidene; Prop.117 L (2009–2010) s. 56 heter det at «det ikke skal stilles strenge krav til en sannsynligjøring av at gransking vil føre til at bestemte kritikkverdige eller lovstridige forhold avdekkes.» Dette må vurderes ut fra det som foreligger av informasjon om forhold som tilsier at mindretallet har et reelt behov for å få brakt klarhet i faktiske forhold knyttet til selskapets virksomhet.

Departementet viste også til at kriteriene som Høyesteretts kjæremålsutvalg oppstilte i Rt-2006-664 om at arten av de forhold granskingen gjelder, herunder involverte verdier og hvorvidt den kritikk som begrunner granskingen er forankret i tilstrekkelig konkrete forhold

I saken inntatt i LB-2021-1168 måtte retten vurdere forhold som er eksempler på forhold som kan begrunne gransking. Det gjaldt

–        anmerkninger til årsregnskapet fra revisor
–        avtaler som ikke oppfyller kravet til «armlengdes» avstand
–        mulige straffbare forhold i selskapet
–        emisjoner i strid med aksjeloven
–        ulovlig regnskapsfører
–        uregelmessigheter knyttet til overføring av verdier som tilgodeser enkeltaksjonærer
–        brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser
–        brudd på reglene om personvern (GDPR)

Hvorvidt en politianmeldelsene blir henlagt har ikke selvstendig betydning for om det foreligger saklig grunn ut over at det kan konstateres at forholdene ikke vil bli nærmere avklart gjennom etterforskning hos politiet.

At det er gitt tilbud om dokumentinnsyn, vil ikke uten videre innebære at det ikke er rimelig grunn for granskingskravet. Gjennomgang og analyse av materialet kan for eksempel kreve ekspertise som rekvirentene ikke har, eller pådra rekvirentene kostnader som det er rimelig at selskapet, ikke rekvirenten, dekker

Selv om bare en mindre del av aksjekapitalen har stemt for gransking på generalforsamlingen, er det av betydning at hvorvidt disse representerer flertallet av aksjonærene.