Sjikane mot styremedlemmer ved bruk av Facebookgrupper

Styremedlemmer i boligselskaper kan oppleve at eiere og beboere legger ut meldinger i private facebook grupper som både kan være usanne og som kan inneholde sjikanerende bemerkninger. Spørsmålet er da om styremedlemmer kan eller bør ta til motmæle i slike tilfeller.

Facebook er underlagt GDPR (personvernforordningen) når de behandler personopplysninger om norske, borgere. Facebook er derfor ansvarlige for å oppfylle sine plikter etter forordningen.

Når det opprettes en facebookside vil det også bli oppnevnt en administrator. Det er opp til administratoren å bedømme hvem de tillater i gruppen. Den eller de er ansvarlige for at personvernreglene overholdes. Det er mulig å sende inn en juridisk forespørsel til Facebook med klage. Så langt vi har funnet ut kan en slik henvendelse sendes til: https://www.facebook.com/help/contact/319149701968527

Dersom Facebook ser seg enige i rapporteringen, kan de fjerne innhold fra gruppen. Dersom det er en privat samtale og ikke av “allmenn interesse” så kan den fjernes av facebook dersom den lukkede gruppen er stor nok til at bemerkningene som fremmes kan ansees som offentlige ytringer. Personvernregelverket skiller mellom virksomheter (bedrifter, organisasjoner, offentlige etater/organer) og enkeltpersoner. Personvernforordningen (GDPR) gjelder ikke behandling av personopplysninger som utføres av en person i «rent personlige eller familiemessige aktiviteter». Det omfatter i utgangspunktet å opprette en konto på sosiale medier, for eksempel en side på Facebook. Når denne kontoen benyttes til å tilrettelegge for eller skape mulighet for behandling av personopplysninger blir likevel administrator ansvarlig for at behandlingen av disse er innenfor personvernreglene.

En person har krav på beskyttelse mot personopplysningene som er beskyttelsesverdige eller sensitive hvor

• ulemper vil vare over tid,
• inngrepet i personvernet ikke står i forhold til interessen virksomheten har i å samle inn opplysninger.de kan ha negative konsekvenser for e aktuelle personene i form av ekskludering, diskriminering eller ærekrenkelse, frykt,
• de generelt må anses om krenkende og
• de aktuelle personene har en berettiget forventning om å få ha de aktuelle personopplysningene i fred

I Utgangspunktet gjelder ytringsfriheten og denne er grunnlovsfestet. Da den nye straffeloven kom i 2015, ble ærekrenkelser avkriminalisert. Bakgrunnen for denne endringen var at ytringsfriheten skulle styrkes.

Det skal mye til før det er hensiktsmessig å politianmelde et forhold. Straffeloven rammer trusler. Det gjelder dersom man truer med en straffbar atferd og det fremkaller alvorlig frykt. I tillegg har straffeloven regler som rammer den som «gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred». Dette kan være skremmende opptreden, plagsom og hensynsløs oppførsel på en offentlig plattform slik sosiale medier er. Det omfatter uttalelser som ikke er alvorlige nok til å være trusler.