Tilgang til leilighet for vedtatte vedlikeholdstiltak

Styret eller den styret gir fullmakt kan kreve å få komme inn i en leilighet for å gjennomføre gyldig vedtatte vedlikeholdstiltak, for eksempel rehabilitering av felles røropplegg som går gjennom flere leiligheter. Dette gjelder dersom det gis skriftlig forhåndsvarsel med rimelig frist. Varsel med minst fjorten dager må anses som rimelig frist. Det er da eierens ansvar å sørge for at styret får nødvendig tilgang. Boligselskapet må være berettiget til å kreve erstatning for merkostnader som boligselskapet blir påført som følge av at eieren ikke gir tilgang til tross for at det er gitt slikt varsel.

Styret eller den styret gir fullmakt er uansett alltid avhengig av at eieren frivillig gir tilgang til leligheten. Gir eieren ikke frivillig tilgang må styret benytte namsmyndighetene for å få tilgang. Verken styret eller den styret gir fullmakt kan imidlertid kreve å få utlevert nøkler til en leilighet.

Tilgang må besørges ved at styret fremsetter begjæring om midlertidig forføyning. Midlertidig forføyning innebærer at domstolen med kort saksbehandling foretar en umiddelbar avgjørelse. Partene innkalles til muntlige forhandlinger før avgjørelsen tas dersom namsmyndighetene finner at det er nødvendig. Avgjørelsen tas som en kjennelse og når begjæringen tas til følge fastsettes det som regel en frist for en av partene til å ta ut søksmål i saken for å få en endelig avgjørelse.  Avgjørelsen er et alminnelig tvangsgrunnlag som oversendes til namsmannen for gjennomføring.

I en slik sak stilles det krav om at boligselskapet skal ha et såkalt hovedkrav (krav mot beboer) og at det skal foreligge sikringsgrunn (behov for en umiddelbar avgjørelse). Et vedtak som gjelder boligselskapets vedlikeholdsplikt sannsynliggjør at styret har et krav på å få nødvendig tilgang til leiligheten. Kravet til sikringsgrunn er oppfylt dersom beboeren nekter styrets representanter å komme inn i leiligheten til tross for at det er gitt forsvarlig varsel om det. Det foreligger da grunn til å frykte for at gjennomføringen av kravet ellers ville bli vanskeliggjort dersom det ikke blir besluttet midlertidig forføyning. De ulemper som tilgang for styret påfører en beboer står ikke i åpenbart misforhold til den interesse styret har i at arbeidet blir gjennomført. Det tar begrenset tid å gjennomføre slike arbeider og betydningen for naboene er vesentlig. Disse prinsipper ble nylig lagt til grunn i en avgjørelse avsagt av Oslo Byfogdembete (lovdatareferanse TOBYF-2011-83158).

Boligselskapet er altså på ingen måte rettsløse i en slik situasjon. Borettslaget vil etter mitt skjønn få medhold i en rettsavgjørelse, men systemet innebærer at det er stor forskjell på å ha rett og å få rett.

Styret får erfaringsmessig lettere tilgang dersom det utarbeides et skriv som redegjør for styrets rettigheter tll å få tilgang til leilighetene. De er få som ønsker at styret uttar en sak for namsmyndighetene.