Vilkår for reseksjonering i eierseksjonssameier

Det er forskjell på når styret har formell rett til å inngi søknad om reseksjonering i et eierseksjonssameie og når styret bestemmer at det skal gjennomføres en reseksjonering. Dette ble beskrevet i en dom avsagt av Gulating lagmannsrett med lovdatareferanse LG-2022-128183.

Styret i et eierseksjonssameie har adgang til å søke om reseksjonering i de tilfeller som fremgår av eierseksjonsloven § 21 første ledd. Styret har adgang til å fremsette søknad om reseksjonering i andre tilfeller enn nevnt i eierseksjonsloven § 20. Dette er regler om hvem som kan fremsette en seksjonsbegjæring overfor kommunen, og få et seksjoneringsvedtak tinglyst. Styret må i tillegg ha materiell kompetanse til å fremsette søknad om reseksjonering, for eksempel vedtak fra årsmøtet eller samtykke fra hjemmelshaver. Dette reguleres av eierseksjonsloven § 58 hvor det heter at styret skal ta alle beslutninger som ikke i loven eller vedtektene er lagt til andre organer. Beslutninger som kan tas med et vanlig flertall på årsmøtet, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov, vedtekter eller årsmøtets beslutning i det enkelte tilfelle. Styret kan heller ikke ta beslutninger eller handle på en måte som er egnet til å gi noen seksjonseiere eller utenforstående en urimelig fordel på andre seksjonseieres bekostning. Styret har blant annet ikke kompetanse til å ta beslutninger som etter loven er tillagt årsmøtet og som krever kvalifisert flertall, jf eierseksjonsloven § 49 annet ledd.

Utgangspunktet er at enhver reseksjonering som innebærer at det skjer en reduksjon av bruksenhetens areal, vil kreve samtykke fra eier.

Det kan foreligge tilfeller der det underliggende rettsforholdet gir grunnlag for at hjemmelshaver plikter å medvirke til en søknad om reseksjonering, jf. for eksempel dom inntatt i lovdata med referanse LB-2013-91184.